Sammensurium.


Denne uken har jeg vrt syk, men det hrer jo hsten til. Jeg ligger i senga ser p skygger fra kjolene og leser gamle ukeblader.Jeg har vrt ute pusta og lagt meg under dyna igjen. Jeg er s rastls at det gjr vondt. Gjespa og hosta p cafe med alpelue og rare krller.

Snur meg i senga tusen ganger, sjekker mailen, koker vann, kjper te, klemmer, tenker, svmmer og drikker kaffe. Jeg vil ikke at tiden skal g. Alt er s fint og enkelt. Dyna mi er kald og jeg er varm, for varm.



Jeg kjenner plutselig alt, nr du stryker meg over hret og klemmer meg lenge. I gr sto vi ute snakket, nr vi lfta p hodet var himmelen full av stjerner. Det er s rart leve, rart vre glad, rart vre trist. Fint. Ogs vkner man opp med masse enegi som gradvis forsvinner, men jeg vil ikke. Jeg vil ikke bli sliten. Full. Jeg er full av alt. Ingen fr ta fra meg noe. Jeg vil ikke sove, jeg vil vre oppe hele natta bare snakke. Snakke om ting jeg ikke skjnner sjl, men som jeg er skikkelig interessert i. Dagen etter er jeg vken igjen, brenner meg p te koppen og roter rundt. Klar, ferdig, kjr.

2 kommentarer

johanne

09.09.2012 kl.02:03

jeg likte dette innlegget svrt godt. og jeg kom p at det var s fint mte deg p ya selv om vi bare sa hei og fint hr og hadet fint og snt. du er flott

faehe

10.09.2012 kl.23:21

(fin tekanne)

Skriv en ny kommentar

hits