Alle de rare dagene.




Alle de dagene vi brukte på å snakke, alle de dagene vi bare lo. Sola går sakte ned. Jeg løper, løper fort, jeg må rekke noe. Alle de dagene, du bare smilte hele tiden. Jeg fortsetter å løpe, jeg har blitt ganske rask, jeg er rimelig sterk nå. Alle de dagene, jeg kjenner fortsatt lukta, lukta av vår, syriner og varm hud. Vi satt der og så på hverandre alle sammen, lo og gråt. Jeg løper litt fortere nå, jeg kjenner at melkesyra begynne å bite seg oppover i beina, jeg stopper raskt opp å puster tungt. Jeg kjenner plutselig alt. Alt sammen.





Én kommentar

julie anett

30.03.2012 kl.17:16

Au. Jeg liker tekstene dine veldig veldig veldig godt, for du er så flink til å skrive.

Skriv en ny kommentar

hits